Magnhildberget (486 moh)

På mandag fant jeg og mamma ut at vi måtte få til en fjelltur igjen. Valget falt på Magnhildberget som ligger en liten times kjøretur unna oss. Jeg er av den typen som liker best å gå på turer jeg har vært på før, for da vet jeg hvor lang det er til toppen. Jeg sa klart i fra til mamma før vi dro at hun måtte forvente seg litt uffing og klaging fra min side, haha. Mamma plukket meg opp i går og vi satte snuten mot fjellet.

Noe jeg likte veldig godt med denne turen er hvor mye «klatring» det var! Det var ikke bare å gå og gå i det uendelige, men man fikk faktisk brukt hele kroppen. Jeg liker godt fjellturer hvor man får utfordret seg litt og man ikke bare blir sliten. Vi brydde oss ikke om tid, vi gikk etter det tempoet vi trengte. Når jeg og mamma er sammen snakker vi om alt mellom himmel og jord. Vi har helt lik humor, så det blir mye tull mellom oss på tur.

Selv om det begynte å regne når vi var halvveis på vei opp, var det faktisk ganske varmt. Det var litt godt med litt småregn i ansiktet når man allerede var ganske svett og rød. Når vi virkelig nærmet oss toppen begynte vinden å ta tak, men det var i en så kort periode at det ikke hadde noe å si.

Jeg kjenner det godt i hele kroppen i dag. Litt støl i lår og armer, men det er sånn man kjenner at man har brukt kroppen skikkelig! Må nok prøve å få til litt flere fjellturer før været blir alt for dårlig, så mamma; Du må bare gjøre deg klar for mer uffing og klaging 😉

Etter mandagens innlegg om min frykt for å selvpromotere sitter jeg igjen med en ny glede over blogging. For noen herlige tilbakemeldinger jeg fikk! Jeg fikk varsel etter varsel på Facebook og hver eneste en gjorde at jeg smilte fra øre til øre. Jeg sitter igjen med verdens beste følelse! Tusen takk!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *