Hjertet i halsen

Jeg går i en slags transe hvor jeg ikke har helt kontroll på noe. Matlysten forsvinner. Det er vanskeligere å sovne. Jeg er kvalm. Kroppen skjelver så smått og jeg er ustødig. Jeg ler i det ene sekundet før tankene inntreffer og jeg kjenner hjertet slå raskt. Jeg er nervøs og stresset. Irritert til og med. Det er tungt å se kjæresten slite og det er tungt å kjenne på det selv. At han får bare noen usle små timer søvn hver natt er ikke noe å skryte av. 

Vi begge er rastløse men vi har ikke energi til å gjøre noe med det. Diskusjonene ligger lett i luften. Små ting som egentlig ikke har noe å si blåser seg opp. Fordi vi er så anspent. Noen sekunder etterpå kan vi holde rundt hverandre med det hardeste grepet, for å på en måte si at jeg kommer aldri til å gi slipp på deg. Jeg kunne gjort nesten hva som helst for å beholde han her i Norge hvor han hører hjemme. Hos meg, moren sin, tanter og onkler, søskenbarn, svigerfamilie og venner. Ta vekk den tunge byrden han bærer på. 

Tårene renner nedover kinnet mitt. Det er ikke første gang. Men jeg lever i et lite håp om at neste gang det renner vått nedover kinnene mine så er det av glede. Jeg tørr ikke håpe for mye, fallhøyden er for stor. 

4 comments on “Hjertet i halsen

  1. Jeg føler med dere …vi får klinge oss til håpet om at det blir en Happy Ending denne gang…

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *