Angsten gnager

Lokal tid: 16.50.

De siste kveldene når jeg har lagt meg, har jeg slitt så veldig med å sovne. Jeg har snudd og vendt meg gjentatte ganger, før jeg etter noen timer endelig har funnet roen og sovnet. Men, etter noen timer våkner jeg igjen. Da er det litt flytting på puter og litt snuing på kroppen som skal til før jeg faller til ro igjen. Om morgenen er jeg stuptrøtt, men jeg kan jo ikke ligge å dra meg hele dagen heller. Så jeg går nesten litt rundt som en zombie hele dagen. Når kvelden kommer, skjer det samme som kvelden før…

Foto: Glenn Carstens-Peters.

Jeg tror at angsten for turen hjem har begynt å påvirke meg. Jeg prøver å ikke la det gå inn på meg, prøver å heller tenke at det blir godt å komme hjem å se familie, venner og Norge igjen. Jeg har jo aldri vært spesielt redd for å fly og jeg har vært på rimelig mange reiser før, men dette er første gangen jeg reiser helt alene. Fra jeg gir mitt siste kyss til kjæresten, til jeg får gitt mamma en klem skal jeg sitte 7,5 timer på fly, vente litt på Gardermoen før jeg deretter skal tilbringe 4,5 timer på et tog. Det jeg gruer meg mest til er å finne fram på JFK. En flyplass jeg har vært på en gang før og da var jeg så trøtt og sliten etter en lang reise at jeg aner ikke hvor føttene mine har vært. På en god andreplass ligger flyturen. Jeg har de siste årene vært litt smånervøs for å fly, så jeg håper jeg klarer å roe meg selv godt nok ned. Heldigvis serverer de vin på flyet.

Blanke ark

Lokal tid: 22.17.

Jeg har blitt med en liten gjeng andre bloggere, i en bloggutfordring. Vi får et nytt tema hver uke, hvor vi skriver akkurat hva vi tenker og føler om det temaet. Det kommer til å bli godt å ha støtte fra andre og ikke minst blogginspirasjon!

Det første jeg tenkte da jeg så ukens tema var hvordan jeg selv av og til lengter etter å starte med blanke ark. Bare pakke ned alt jeg eier og har for å så flytte til et sted hvor jeg ikke kjenner en sjel. Hvor ingen vet alt om meg. Jeg kunne vært en helt annen person, selv om jeg fortsatt hadde vært meg. Jeg hadde ikke trengt å fortelle om det jeg skammer meg eller er flau over. Jeg kunne fortalt om alle de gode tingene og holdt de dårlige for meg selv. Jeg kunne startet på nytt.

Når jeg flyttet til Trondheim for nesten tre år siden fikk jeg nesten mine blanke ark. Jeg begynte på et studie med en gjeng jeg ikke kjente i det hele tatt. Aldri møtt noen av de. Det var godt. Men Trondheim er bare tre timer unna hjemstedet og det er en stor by. Det er mange fra nærområdet mitt og områdene rundt som flytter dit, for å studere, jobbe eller bare fordi. Så selvsagt var det folk på studiet mitt som var venner med mine kjente. Noen av de hadde hørt noe om meg fra sine kjente, som de fortalte til andre. Jeg hadde ikke kontroll på hvilke historier som ble skrevet på arkene mine. Ikke at det var noen slemme historier, men jeg fikk ikke fortalt de selv.

Kanskje grunnen til at jeg av og til har disse tankene er fordi jeg kommer fra et lite sted hvor alle kjenner absolutt alle. Ingenting er hemmelig når man bor på bygda. Har man gjort noe dumt en dag, vet hele bygden det før neste soloppgang. Det hadde vært greit med noen blanke ark engang.


De andre som er med i utfordringen er:
Anniken, Julie Eilén, Renate, Lisa, Tine Katrine, Hanna, Ester Maria, Mari, Benedicte, Inger

Egen bloggplattform

Se på dette! Etter flere år som av og på blogger har jeg endelig kvittet meg med blogg.no og flyttet meg over til egen plattform. Dette kommer til å bli litt rart og uvant i begynnelsen, men forhåpentligvis blir det bedre etter en stund. Utseendet på bloggen er det første og beste jeg fant, så kanskje det endrer seg om en liten stund, jeg må bare prøve å komme meg litt inn i hvordan dette fungerer, haha.

Jeg fikk dessverre ikke til å flytte over mine gamle innlegg, men jeg skal prøve igjen litt senere, kanskje jeg får til å snike det til på et eller annet vis. Hadde jo vært kjekt å fått med de over hit og.

Jeg håper dere kommer til å fortsette å lese bloggen, selv om jeg har byttet plattform og at dere kommer til å stortrives her!