Høstkvelder på rekke og rad

De tente lysene flimrer på hver sin kant av stuen. Ute har mørket seg senket seg for lengst. Kasserollene etter middagen står fortsatt på komfyren, de har jeg bestemt meg for å vente til i morgen med å vaske. Strikkepinnene slår mot hverandre etterhvert som maske etter maske flyttes over. Nøstet blir mindre, strikketøyet blir lengre. På tv´n ruller «How to get away with murder». Det er høst og jeg nyter mitt eget selskap så til de grader.

Jeg følte meg egentlig som den bestemora når jeg satt på vaktrommet rett før jeg var ferdig på jobb i dag og gledet meg til å komme meg hjem for å plukke opp strikketøyet igjen. Det er noe med denne tiden på året og rolige kvelder i sofaen med noe form for strikking i hendene. Timene flyr av sted, noe jeg ikke klager på. Det er godt å kunne ha det koselig helt alene, noe jeg ikke har gjort på så lenge jeg kan huske. Jeg gleder meg faktisk til å sitte i leiligheten for meg selv, noe som føles rart og godt.

Jeg gleder meg selvsagt til kjæresten kommer hjem til jul, men det at humøret mitt er så bra som det er gjør at ventetiden blir kortere. Jeg har allerede vært hjemme i en uke og de siste dagene har flydd så fort forbi at jeg nesten ikke har rukket å hengt meg på. Forhåpentligvis holder det seg sånn helt til min bedre halvdel er på norsk jord igjen. Nå er det faktisk flere dager siden han dro enn det er igjen dager til han kommer hjem igjen. Til han kommer skal jeg kose meg i mitt eget selskap med strikketøyet mitt. Det unner jeg meg selv.

Nancykofte

Når jeg pakket kofferten for reisen min til USA fant jeg rimelig raskt ut at jeg måtte legge igjen strikketøyet mitt med Nancykoften igjen hjemme. Dette var jo ikke så veldig morsomt, siden jeg begynte å nærme meg slutten. Men, når jeg nå har kommet hjem igjen kan jeg endelig fortsette!

De siste dagene har jeg tilbrakt ved skrivepulten min med Netflix på iMac´n og strikketøyet i hendene. Det er så gøy når man ser at garnet former seg til et fint mønster på pinnene. Det er jo veldig kjekt å ha noe å finne på når jetlagen spiller meg et puss og jeg ikke blir trøtt før langt utpå natt.

Jeg er veldig fornøyd med fargevalget! Lilla er en av de fineste fargene jeg vet om og grått passer jo så fint til. Jeg tror denne kommer til å bli fin å bruke uansett hvilken årstid det er! Og den kommer til å passe like godt til jeans som turklær, selv om jeg ikke kommer til å bruke den på fjellet i frykt for at den går i stykker. Jeg har ikke brukt såpass mange timer og penger på å lage noe så fint, for at det skal bli ødelagt med det første.

Jeg gleder meg skikkelig til å kunne gå med denne kofta og vite at jeg har laget den helt selv! Jeg strikker den i Baby Merino fra Drops, så den kommer til å varme meg litt men ikke såpass mye at jeg blir glovarm. Forhåpentligvis er jeg ferdig om ikke så alt for lenge!

Strikker du, i såfall hva strikker du for tiden?