Stolthet

Når dette temaet kom på bloggutfordringen kjente jeg at jeg slet med engang. For er det noe jeg ikke er, så er det stolt av meg selv. Jeg har begynt på flere forskjellige utdanninger uten og fullføre, fotograf, frisør og grafisk designer. Det igjen gjør at jeg har en haug med studielån uten en utdanning og lene meg på. Jeg kjørte ikke opp på bil før jeg var 22 år gammel, fordi jeg konstant strøk på teorien. Jeg kom opp i matte-eksamen tredje året på videregående og strøk med glans. Jeg flyttet hjem til mamma som 21-åring med halen mellom bena.

Men etter litt tenking så har jeg faktisk god grunn til å være stolt av meg selv. Jeg sloss mot depresjonen og vant. Jeg og angsten krangler fortsatt, men jeg vinner hver eneste krangel. Jeg er god i jobben jeg gjør. Jeg får skryt av både pasienter, pårørende og kollegaer. Lillesøster ser opp til meg, noe jeg ikke tar for gitt. Jeg har skaffet en leiligheten, helt på egenhånd. Om ikke lenge har jeg hatt førerkortet i et år uten å være i noen form for ulykke. Jeg har funnet meg en herlig kjæreste som tar godt vare på meg. Orkidéen jeg fikk med mamma som innflytningsgave lever i beste velgående fortsatt. Jeg har blitt flinkere til å lage mat og eksperimentere.

Jeg har faktisk mye å være stolt av selv om de store tingene ikke er helt på plass.


Dette er en del av bloggutfordringen, temaet er «Dette er jeg stolt av/fornøyd med».
De andre som er med er:

LisaTine og Inger.