Hjemreisen

Kofferten pakket med 5,5 kilo overvekt og sekken full av bøker, ladere og macbooken.

Måtte ta et siste bilde av huset jeg har tilbragt nesten to mnd i!

Highway to hell (føltes nesten litt sånn av og til, skulle jo dra fra kjæresten…)

Litt gøy å kjøre forbi en bil man har sett i rimelig mange filmer!

Etter jeg og kjæresten hadde sagt adjø, prøvde jeg å få tankene på noe annet ved å lese litt.

Utsikten fra gaten mens jeg ventet.

Utsikten fra flyet når jeg begynte å nærme meg hjem.

Så måtte jeg vente litt på tog…

… før jeg satt på toget og halvduppet.

Etter 26 timer på reise med cirka en times søvn til sammen, var det godt å endelig være hjemme!


Dette er en del av bloggutfordringen, temaet er prosess: De andre som er med er:

 AnnikenLisa, Tine KatrineEster Maria, Mari, Benedicte, Inger

Vanskelig kjærlighet

Lokal tid: 10.43.

For litt over et år siden satt jeg på stuen hjemme hos mamma å slappet av en sen fredagskveld. Jeg hadde ikke så mye å bedrive tiden min med, så jeg bestemte meg for å sveipe litt på Tinder, bare for moro skyld. Der kom jeg over en amerikaner som fanget blikket mitt. Jeg sveipet høyre og det ble en match. Etter en liten stund pep telefonen med en liten melding fra denne amerikaneren: «Hi! Snakker engelsk?». Denne meldingen utviklet seg til mange flere. Jeg spurte han hvordan han hadde havnet i Norge, og ikke minst hvorfor akkurat Nordmøre. Det viste seg at moren hans er opprinnelig norsk, og etter noen år i USA hadde hun og de to sønnene hennes flyttet tilbake til hennes hjemsted. I de fleste meldingene han skrev til meg spurte han om jeg ville komme på besøk. Jeg svarte kanskje gjentatte ganger, fordi jeg var litt skeptisk. Jeg kommer jo fra et lite sted på Nordmøre, det er ikke akkurat den plassen man møter på flest amerikanere for å si det sånn. Etter en fest hadde jeg drukket til meg nok mot til å spørre det samme i retur. Han kom å hentet meg på nach og kjørte meg hjem. Fra den kvelden var det oss to.

Jeg introduserte han for familien, venner og andre bekjente. Alle elsket han. Vi storkoste oss i hverandres selskap. Vi tilbragte mange timer i båten hans, sene kvelder i sengen med en film på tv´n, turer til Trondheim, god mat og generelt bare kos. Selv om all snakk foregikk på engelsk, så hadde det absolutt ingenting å si. Av og til kunne han slenge ut en setning på norsk og jeg lo.

Men denne gleden skulle ikke vare lenge. Det har seg sånn at UDI ikke vil at min kjæreste skal få lov å bo i Norge. Moren og broren har fått midlertidig oppholdstillatelse, mens Alex fikk beskjed om å dra. Grunnen UDI har, er fordi moren hans ikke var norsk statsborger når han ble født, men når storebroren ble født noen år tidligere hadde hun det. De sier også at han ikke har nok tilknytning til Norge. Det hjelper tydeligvis ikke at han har en stor familie der, mange venner, kjæreste og jobb. De mener han skal flytte alene tilbake til USA, hvor han ikke har et sted å bo og ei heller noen gjenlevende familie å støtte seg på.

I slutten av februar fikk han beskjed om at han måtte forlate landet. Han fikk bare noen dager på seg, men med hjelp fra advokat fikk vi utsatt datoen litt. Jeg bestemte meg for å følge etter. Jeg hadde ikke klart å sitte hjemme i Norge, mens kjæresten hadde vært nesten 6000 km unna, i et helt annet land. Den 16.mars satt vi begge på flyet til New York. Her har jeg nå snart vært i to måneder. Om litt under en uke drar jeg hjem igjen, mens kjæresten må være her til midten av juni. Han må nemlig oppholde seg i USA i minst tre måneder før han kan komme på ferie til Norge og være der i maks tre måneder. Når han kommer etter meg, skal vi kjempe enda hardere enn vi har gjort tidligere. Han har ikke lyst til å bo i USA og det har heller ikke jeg. Vi skal kjempe med alt vi har!

Hvis du har lyst til å lese om saken, så har han vært i media her: Dagbladet, NRK Møre og Romsdal Radio (intervju med meg og kjæresten, velg innslag nr 20 «Støtteaksjon i Tingvoll». Vi har også vært i lokalmedia, men der må man være abonnement for å kunne lese artiklene.


 Ukens tema i bloggutfordringen, kjærlighet. De andre som deltar er:
AnnikenLisa, Tine KatrineEster Maria, Mari, Benedicte, Inger

Sol og varme

Lokal tid: 11:47.

I går slo virkelig varmen inn her i Connecticut! Det var bare å ha på kjole, for man klarte egentlig ikke å ha på seg så mye annet i varmen. Først på dagen dro jeg og A til Willimantic, som er den nærmeste «store» byen. Her dro han til en kompis for å få klipt håret litt, noe som sikkert var skikkelig godt i denne varmen, haha. Bilen hadde stått i stekende sol mens vi var hos barber shoppen, så når jeg skulle sette meg i bilen igjen måtte jeg legge ned hettegenseren til A, hvis ikke hadde jeg fått brannsår på rumpe og lår. Er ikke bare bare med skinnseter i bil!

Siden det var så himla varmt og vi nesten kokte i sola bestemte vi oss for å stikke til en kompis av A for å låne innsjøen hans. Jeg hadde jo ikke tatt med meg bikini, så vi stakk en snartur innom Walmart så jeg fikk kjøpt meg en. Selvsagt hadde de ikke overdeler som passet meg, men jeg fikk røsket med meg en underdel og så brukte jeg bare en gammel BH til å bade i. Er det varmt, så bruker man det man har, haha!

Det var iskaldt i vannet, men det var så godt når vi kom oss opp igjen og bare slappet av i solsteiken. Det er ikke ofte at jeg bader allerede i april, for å si det sånn, haha. Som dere kanskje ser har jeg allerede høstet inn en haug med fregner og flere kommer det nok til å bli før jeg setter snuten mot Norge igjen.

Etter vi var ferdig med å avkjøle oss bestemte A seg for å ta meg med til Diana´s Pool som er en elv ikke langt unna. Grunnen til at det heter Diana´s Pool er fordi det var en jente som omkom der for mange år siden, noe som nå gjør at det ikke er lov å bade der lengre. Men det stopper ikke folk for å dra dit, spesielt ikke college-studentene! Det var stappfullt av mennesker der, både de som koste seg i solen med venner og de som fisket.

Det var skikkelig fint der, selv om det ikke vises så godt på bildene. Det var faktisk noen som tok seg en svømmetur, men hadde «skogpolitiet» sett de, hadde de nok angret på den avgjørelsen, haha. Uansett, alt i alt var gårsdagen en av de fineste dagene her! Det kommer nok flere like fine dager fremover og jeg gleder meg!

USA

Lokal tid: 10:49.

Nå har jeg vært i USA i tre uker. På den tiden jeg har vært her har jeg sett og opplevd forskjellig som vi ikke har i Norge. Nå skal jeg dele dette med dere.

Toalettene er rare. De har mye mer vann i skålen enn hva jeg er vant med og man tapper ikke ned på toppen, men på siden. Tok litt tid før jeg ble vant til hvor «knappen» er, haha. Er kanskje ikke de store greiene, men det forvirrer meg.

Biler uten lys. På dagtid så kjører hvert fall halvparten av bilene her rundt uten noe form for lys på. I Norge er vi jo lovpålagt å ha lys på til enhver tid, så når vi hadde vært her i noen dager og jeg hadde sett flere og flere biler uten lys måtte jeg bare spørre kjæresten. Er visst fullt lov å kjøre uten her, haha.

Kjedelig natur. Jeg er jo vant med høye fjell og fine fjorder, men her er det ikke et fjell å se og ikke annet enn små innsjøer med vann. Jeg er ikke den personen som går mest på fjellet (kremt, sånn en gang i året kanskje?), men jeg synes de er fine å se på og det er kjekt å ha de der sånn i tilfelle jeg får lyst til å ta meg turen. Etter jeg møtte kjæresten har jeg jo blitt litt av en fisker også, så det er rart og ikke kunne sette seg i båten for å ta en liten fisketur.

Maur. I Norge må man ut i skogen å finne en maurtue for å kunne se maur. Her kryr de overalt, både ute og inne. A sa det selv her om dagen, at disse maurene var noe av det han absolutt ikke savnet, haha!

Alkoholreklamer. Jeg ble litt smålig satt ut en dag når jeg satt å så på tv og så dukket det opp en reklame for vin. Det var faktisk en kenguru som sto å grillet mens en gjeng mennesker satt og koste seg med vin, med en kenguru på etiketten, rare greier. Hjemme er det jo ikke lov til å reklamere for alkohol i det hele tatt, men her snurrer det alkoholreklamer dagen lang.

Våpen. Her er det helt normalt hvis naboen plutselig sender av gårde en kule, bilene har klistremerker hvor det står at det er våpen inni der og sist men ikke minst, kjæresten går med en pistol på hofta. Dette er noe jeg ikke har blitt helt vant til enda og sikker ikke kommer til å bli vant til heller, haha.

Rare hus. Den beste måten jeg kan beskrive husene her på, er Sims 4 hus. Noe som gir mening siden spillet er lagd i USA. De er så firkanta og kjedelige på en måte.

Varmere. Nå er vi jo i begynnelsen av april, men ute er det 17 grader og strålende sol. I morgen er det meldt 25 grader. Dette er noe vi sjeldent har i Norge på denne tiden av året! Men det er innmari godt med sommer allerede, så jeg klager ikke!

Store biler. Det er som de sier, alt i USA er stort. Og spesielt bilene som er som store lastebiler. Men igjen så er veiene her bredere enn i Norge, så det er ikke vanskelig å kjøre.

Dette er noe av det jeg har fått med meg siden jeg kom hit. Er garantert mer jeg har kommentert på (og kanskje til og med irritert kjæresten ved å klage på) men dette er det jeg kom på nå. Jeg er glad jeg har fått muligheten til å leve i USA en liten stund (skulle helst gjort det på andre grunnlag) men det skal bli godt å komme hjem igjen til mitt kjære fedreland!